vivalasilje

Dagene blir lysere, men desverre er ikke situasjonen helt den samme når det gjelder livet mitt. Opptur, nedtur, det er en evig sirkel, og jeg ser ikke ut til å bli kvitt den. Rare dager med lite innhold. Dagen i dag har inneholdt mest søvn. Søvn er bra, men ikke når man sover bort dyrebar tid med det som spiller litt mer rolle akkurat nå for tiden. Seize the day, den tar vi i morgen.b

Jeg nyser, og har vondt i ørene. Jeg nyser igjen, og irriterer meg over at nysingen overdøver musikken min. Meningsløs dag, meningsløs blogg. Jeg nyser for tredje gang.

Er det noe jeg er takknemlig for, så er det at jeg har gode venner. Verdens beste venner som ringer meg i små beruset tilstand og får meg i godt humør,  når jeg sitter å depper med matteboka ved min side. Mattetentamen 2009 går nemlig av stabelen i morgen klokken 11:30, og jeg er langt i fra forbredt. Akkurat nå sier eksponential funksjonens derivasjonsregel meg like lite som rasjonale funksjoner. Jeg står på stedet hvil, noe jeg har gjort i den siste timen. Hvorfor er jeg ikke på fest i Trondheim akkurat nå? Og hvorfor finnes det ikke s2 piller, som man knasker i seg før man skal regne oppgaver, og vips så får man dem til alle sammen. Ideen fikk jeg fra kjørelæreren min, som mente at rundkjøring piller og vikeplikt piller burde vært oppfunnet for lenge siden, så hadde han sluppet å tilbringe så mange timer i bilen sammen med meg...

Nedtellingen har startet:
- Det bare 3 skoledager igjen før ferien er i gang
- 2 kjøretimer,
- 1 uke til julaften
- 16 dager til setter meg på flyet i retning varmere strøk
- matteboka skal ligge innelåst i skapet på skolen i 20 dager.

Mye fint å tenke på med andre ord!

Det er en del måneder siden sist, og hvem vet hvor dette ender? Hadde mistet all iver og drift til å skrive, livet har gått i sirkler og jeg begynner endelig å få skikkelig orden på den norske tilværelsen igjen. Det er nå mulig å komme igjennom en dag uten å sovne på sofaen, selv om det mange dager allikevel er deilig med en liten powernap for å komme seg igjennom kveldens timeplan. Det er også mulig å fylle dagene med mer interesante holdeplasser enn skolen, sofaen, middagsbordet og senga. I dag har jeg vært ganske så produktiv om jeg får si det selv. Startet dagen klokken 07:00 med en kjøretime med den morgenfuglen av en kjørelærer jeg har slitt med denne høsten, skoledagen gikk som vanlig, og vell hjemme fant jeg faktisk frem mattebøkene før middag. Julegaver sto også på programmet, så jeg dro til byen med mamma for å kjøpe inn de viktigste gavene som må sendes ut til alle verdenshjørner, julestemningen tvinger seg på, og det er virkelig herlig, koselig musikk, god mat og ikke minst, mange fine filmer venter i de neste ukene. Mandagen er ellers blitt til en toppers tv-kveld, så jeg og Maren drakk julete mens vi lo til courtney cox og engasjerte oss som aldri før i Lipstick Jungle. Klokken tikker mot en ny dag, og jeg har fortsatt overskudd nok til å skrive en blogg. Holder dette ut uken skal du ikke se bort i fra noen juleinspirerte innlegg fremover mot jul og det nye året. Men før all denne skrive gleden forsvinner, har jeg noen viktige ting å fullføre; søknaden for englandsstudier til høsten, en hjemmetentamen i Ivar Åsens vakre språk og det gjenstår fortsatt noen fæle tentamener. Når dette er ute av verden skal jeg være et lykkelig menneske, for da er det jul, og da skal alle være glade, både store og små!

Så var det bare å finne ut hva man ønsker seg til jul! Jeg har fortsatt ikke ønskelisten klar, så jeg sier som de gamle og kloke, det er tanken som teller!

Mandager er merkelige dager. Man gleder seg til å komme i gang med uken, men på samme tid kunne man godt tenkt seg en ekstra dag med helg. Så våkner man, og er super opplagt og før man vet ordet av det har man sittet på skolen en hel dag, og er totalt utslitt. Jeg sovnet på sofaen rett etter jeg kom hjem i dag, med gossip girl summende i bakgrunnen som vanlig. Nesten en time med total stillhet fikk jeg, før resten av familien ramlet inn døra og festen var i gang. Nå er det rolig i det hvite huset igjen, musikken er rolig og koppen med chai te er rykende varm. Høsten er herlig, og jeg gleder meg allerede til jeg kan tulle meg inn i et teppe og slappe av forran tv'en etter trening i kveld. Før det skal jeg prøve med på likninger og andre morsomme regnestykker i matteboken min, det frister virkelig ikke...

Om ganske akkurat 12 uker, ligger jeg i dette bassenget med en paraply drink i hånden og tar livet ganske så rolig. Vi skal nemlig til Puerto Del Carmen etter jul, og det er ærlig talt den eneste grunnen til at jeg finner meg i det kalde været i Stavanger for tiden.

Livet går sin gang, karakterene går i bølgedaler, selv om de fleste ser ut til å være på rett kurs. Volleyballen går fremover, selv om en plass på landslaget er like uaktuelt som at Mr. Bush får tilbake kontorstolen sin i Det Hvite Hus, så du skjønner tegningen. Kjøretimene blir lengre og lengre for hver time jeg tar, det er to skritt frem og et tilbake, litt rykk og napp og heldigvis har jeg enda ikke skadet mer enn en garasjeport. Det er altså ikke det store som skjer her i Stavanger, kommer sterkere tilbake når noe mer meningsfylt skjer.

Hiv og hoi så lenge, jeg har to skoletimer igjen og så er det HELG!

Vel tilbake i Stavanger ser jeg tilbake på mine opplevelser i ferien med et smil. Jeg har hatt en fantastisk uke, og det takket være flotte byer, gode opplevelser og ikke minst; verdens beste venner. Kan ikke si det var like lett å komme seg tilbake i hverdagen, når man blir møtt av en smørblid mattelærer som gir oss en saftig uanmeldt prøve første time mandag morgen. Heldigvis er kroppen fortsatt delvis i feriemodus, noe som vil si at jeg tar alt en smule roligere enn jeg ellers ville tatt det. Slik burde det egentlig være hver eneste dag, for stress har vell aldri hjulpet noen?

Men tilbake til poenget med dette innlegget, nemlig høstferien min. Fem dager i Trondheim fulgt av en tolvtimers togreise og en lang weekend i Stockholm, total avslappning, kos og en helt rå konsert! Jay-Z konserten var høydepunktet som er verdt å fortelle alle om, for bedre type enn Mr. J må man nok lete lenge etter. Mannen er rett og slett fantastisk, og selv om det en liten stund så ut til at vi aldri fikk komme til å oppleve konserten i frykt for å bli trampet ihjel, var det en opplevelse jeg sent vil glemme. Jeg tok masse film, men det rettferdiggjør virkelig ikke stemningen og atmosfæren i det gigantiske teltet i Dødens Dal. Det ble heller ikke foreviget de store øyeblikkene i Stockholm, men det må sies at jeg hadde det utrolig fint. Herlig by, interesante mennesker og ikke minst, en skikkelig høst-feeling. Det er alltid koselig å treffe igjen venner man ikke har sett på lenge, og det var godt å endelig kunne mimre tilbake på Amerika tilværelsen sammen med en som deler de samme minnene.

Så kan jeg også legge til at bildene mine fra ferien, nok heller ikke rettferdiggjør noe som helst. Det er en virkelig dårlig plan å drasse med seg speilreflekskameraet over alt, ettersom at det er for stort og tungt til "hverdagsbruk", men noen bilder har jeg allikevel fått knipset

Høsten er her, med regn og ruskevær. Heldigivs har jeg mye fint å se fremover til, selv om skolearbeidet hoper seg opp sammen med antall treninger og andre forpliktelser som er ut til å vokse for hver dag som går. Selv gleder jeg meg til temperaturene synker enda 10 grader, slik at jeg med god samvittighet kan tulle meg inn i varme klær og tepper, med en varm kopp te og en god bok og bare nyte høstmørket utenfor vinduet. Høsten frembringer mange gleder, og her er noe av det jeg gleder meg mest til i ukene fremover

Om akkurat fem dager spaserer jeg forhåpentligvis nedover denne gata, på vei til å møte mine beste venner i byen jeg liker aller best

Jeg gleder meg seriøst til det blir mandag. Ikke nødvendigvis for at jeg gleder meg til å starte på ukens lass med innleveringer, prøver og teoritimer på kjøreskolen. Jeg gleder meg bare til denne søndagen er ferdig. Alt går i slow motion, jeg fryser og har vondt i hodet. Jeg er kvalm og mat frister omtrent like mye som det gjør å sette i gang med lekser. Jeg whiner og ingen har en gang tid nok til å trøste meg. Ja, huff det er vanskelig å være meg.

Nå er jeg derimot ferdig med unødvendige overdrivelser for å få sympati fra alle som bryr seg. Jeg har i grunnen hatt fire veldig fine dager, med oppturer og nedturer, som en hangover som aldri ville ta slutt, og rykter som aldri tar slutt. Men sammenligner jeg dette med oppturene, har jeg ikke noe å klage over. Russekroen på torsdag var stor suksess, og det virket som om alle storkoste seg. Det var bra mennesker, toga på nesten alle og enhver, og jeg så ikke annet enn smil på Hetland russes den kvelden. Fredagen gikk som den gikk, og kvelden i går var enda en finfin kveld. Jeg endte opp i 18års dagen til min kjære navnesøster og uoffisielle tvilling Silje, noe som var veldig koselig! Jeg møtte igjen mange venninner jeg ikke har sett på lenge, og vi storkoste oss på byen, som vanlig.

Klokken nermer seg 15:00, og jeg må få satt i gang med noe mer produktivt enn å lete etter musikk på spotify og vente på at verden skal forandre seg rundt meg. fml - livet er hardt

Jeg er omringet av skolebøker, notatark og mange hundre post-it lapper. Jeg har nettop drukket en kopp med kaffe, som resulterte i skjelvne hender og enda mere stress. Jeg har fire timer på meg, til å gjøre ferdig siste rest, før kvelden virkelig starter. Jeg skal ned å dekorere sportscafeen sammen med de andre festsjefene i ettermiddag, før jeg må hjemom å skifte til toga og sandaler og komme meg på vorsh. Ikke vet jeg hvor jeg skal vorshe heller, men jeg er sikker på at dette blir en bra kveld! Første russekro kan ikke slå feil, og det kan heller ikke russeturen med Byåsen til Åre i januar som akkurat er betalt! Russetid er jammen ikke dumt!

Hadde andre kjøretime i dag, som forsåvidt gikk greit, med tanke på at jeg ikke krasjet eller kjørte på noe annet enn veien. Jeg har lært meg bakkestart og det eneste som gjenstår er å kunne rygge bilen inn på parkeringsplassen uten å lime bagasjerommet fast i murveggen bak. Kjøringen kommer seg, med andre ord! Neste uke har jeg teorikurs og kjøretime, og jeg merker at dette går uhyggelig fort fremover.

Puh, nå begynner kroppen å roe seg ned, og jeg begynner å våkne til litt. Skal ta en halvtimes tid med gymboka før jeg kladder ned periodeplanen i gym og inntar sofaen for en time eller to i drømmeland. Vi blogges forhåpentligvis i morgen!

Nå har jeg låst meg inne på rommet mitt i kjelleren. Jeg har tent lys for å lage en beroligende stemning, og i tillegg har jeg funnet frem nattbuksa og kosegenseren, alt for å gjøre klar til tidenes skippertak. Jeg har nemlig prøve i politikk på fredag, og siden jeg er fullbooket i hele morgen, må jeg øve nå. Problemet er bare det, at jeg allerede har vært stengt inne i et trangt klasserom i hele dag og allerede tapt kampen om å holde øynene åpne en del ganger. Jeg har nettop hevet i meg en kopp kaffe, og sitter nå bare å pønsker på hva annet jeg kan finne på for å holde meg våken resten av dagen. Jeg har tre timer på meg til å lære stoffet fra tre powerpointer, syv sider med notater og omtrent to kapittler i politikkboka mi. Det eneste lyspunktet i kvelden er at jeg skal på trening halv 9, noe som redder meg fra å sitte lenket fast til bok og pc fra nå til midnatt.



Og akkurat når jeg trodde dette var det eneste jeg trengte å bekymre meg for, kommer jeg på at jeg har både innlevering av periodeplan(hva er det?) OG stilinnlevering på fredag. Jo du dette blir en fin kveld!

... var en solskinnsdag, og tror du jammen ikke jeg fikk det! Værmeldningen kunne i morrest vise at Stavanger skulle få 19 grader og strålendes sol. Det reddet en ellers langdryg skoledag, med lyspunkt som å kunne sitte ute både i lunchen og i religionstimen og selvfølgelig en den andre brannøvelsen på en uke. Vi fikk også tatt bilde av russestyret og planlagt torsdagens første russekro. Vi skal arrangere Toga Party, og jeg har troen på at det kan bli riktig så bra!

Nå har jeg funnet frem iTan spillelisten, bikinien og har inntatt terrassen for ettermiddagens lekse session. Jeg skal også dra å stemme senere,selv om jeg ikke helt har bestemt meg for hvem min stemme går til. Middagen er også unnagjort, så det er bare å lene seg tilbake å vente til Gray's anatomy i kveld, ånei, det har blitt erstattet av valg sendingen, hurra!

For en helg, det må jeg bare si. Mange merkelige opplevelser rikere og rundt 12 hundrelapper fattigere, ligger jeg nå på sofaen og vurderer sansynligheten for at jeg greier å sovne før klokka blir halv 11. Akkurat nå er oddsen ganske stor, for Rosenborg vant kveldens kamp og jeg er trøtt som faen.

I morrest sjokkerte jeg stort, med å sende en koselig melding til min treningsnarkomane venn Ingvild, og innvitere henne med på treningstur. Det er altså ikke hverdagskost å få bli med Silje på trening. Desverre var Ingvild allerede langt oppe på et fjell, så jeg endte opp med å jogge alene ute i sola. Fikk litt flashbacks fra tiden i Florida, og gleder meg til Bobby kan være med på joggetur.

Bloggen nermer seg nedleggelse, og vivalasilje er heldig om den overlever september måned, så nyt de siste innleggene kjære lesere (hvis det enda befinner seg noen av dere der ute), this blog is going down

De siste dagene har jeg oppdaget mange grunner til å komme meg i gang å ta førerkortet. Hverdagen er travel for tiden, og en bil hadde gjort livet tusen ganger lettere.

Bare tenk litt på disse situasjonene:
- Jeg har vært på skolen og skal til byen på kjøretime. Etter kjøretimen må jeg skyndte meg hjem, for å mate hunden, hente klær og hive i meg litt mat før jeg må dra videre på jobb. Kjøretimen er ferdig klokken 14.00, og jeg må vente i over tredve minutter bare for at bussen skal komme. Rushtiden er i gang, og det tar meg rundt en time, bare for å komme meg hjem. Nede i gangen, venter Bobby på å gå tur og få mat. Jeg må spise, og hiver i meg maten mens jeg er ute å går med Bobby som er mest opptatt av å sette seg ned å dra ut tiden. Jeg må løpe til bussen for å komme til jobb i tide, og jeg kommer anpusten inn på kontoret, fem minutter for sent. Hvor mye lettere hadde ikke denne dagen vært med en bil?

- Det er fredagsmorgen, og jeg skal ha gym. For å komme meg til Hetlandshallen, må jeg ta bussen og det tar unødvendig lang tid klokken åtte om morgenen. I tillegg må jeg gå opp en lang bakke, noe som sliter meg ut før gymtimen i det hele tatt er kommet i gang. Gymtimen går sin gang, og alle jentene stresser som gale i garderoben for å bli ferdig til fem over halv, når bussen går tilbake til skolen. Vi sminker oss i all hast, og småspringer ut til der bussen skal stå. Klokken er ikke engang rukket å bli fem over, bussen er borte. Great! Hvordan i alle dager skal man komme seg de fem kilometerne tilbake til skolen, på femten minutter. Det gjør seg ikke mulig, og vi kommer alt for sent tilbake til politikk timen, der læreren ikke var særlig glad. Hadde jeg hatt en bil, hadde dette aldri vært noe problem.

Jeg konkluderer; JEG SKAL HA LAPPEN FØR JUL, KOSTE HVA DET KOSTE VIL!

Jeg har sikkert valgt samme overskrift som resten av blogg-norge i dag, men ettersom at 09.09 09.09.09 var det største høydepunket i skoledagen og helt sikkert ellers også, får det bare gå. Jeg sluttet tidlig i dag, og var tilbake i senga før klokka rakk å bli ti. Jeg har sovet et par timer, og er nå klar til å ta fatt på en intens studieplan, ettersom at jeg har både prøver og innleveringer fra a til å denne og neste uke.

Jeg driver også å funderer på hva jeg skal velge å skrive det lenge fryktede særemnet om.Jeg har lyst å skrive om noe som intereserer meg, og ikke noe gammelt oppbrukt surr. Lett er det derimot ikke, så alle forslag mottas med glede!

Happy Tuesday alle sammen. Vanskelig å holde bloggen oppdatert daglig med alt som skjer, og alt annet jeg prioriterer, men et par innlegg i uken skal jeg nok greie å presse inn!

I dag har jeg hatt kort dag på skolen, men er fortsatt trøtt som aldri før. Jeg har helt i meg en kopp cappuchino, og hører på musikk for å holde meg våken, men det er ikke lett. Skal på volleyball trening senere i kveld, så får fylle kvelden med litt prøvelesing og stilskriving før den tid. I dag på skolen har vi hatt skolevalg, der jeg sjokkerte stort med hvilket parti stemmen min gikk til, men jeg er ærlig talt så usikker at jeg ikke vet hva jeg vil. Vi hadde også russestyremøte, vi har satt dato for første russekro og jeg gleder meg noe helt sykt! Nå er det bare å finne et bra tema og så har vi hele greia i boks!

Rommet mitt lukter en blanding av vanilje og karamel,  iTunes står på shufflemode og jeg er klar til å legge meg under dyna igjen. Har vært i dårlig form i hele dag, ganske selvforklarende ettersom at jeg snublet inn døra klokken fire i går natt, og mamma bestemte seg for å vekke meg klokken ni i morrest. Har allikevel brukt dagen nogenlunde fornuftig. Var på stranda å gikk en lang tur med Bobby før vi spiste middag hos morfar. Jeg har ryddet rommet mitt og vasket klær, og nå er jeg klar for å legge meg forran tv'n med en film. 

Klokken er ett, det er fredags ettermiddag og jeg sitter hjemme og jobber for harde livet for å gjøre ferdig et stykk kolonnenotat og en oppgave om et politisk pari. Jeg har igjen tatt opp kampen mot øyelokkene mine, som har bestemt seg for at de gjerne vil være nede, og helst i et par timer fra nå. Når jeg satt i politikken tidligere i dag, hadde jeg store problemer med å holde meg våken, den eneste grunnen jeg hadde til å være flink elev å ta notater var frykten for å bli kjeftet på av min kjære lærer. Jeg overlevde timen, og dro til byen for å levere sesong en av Gossip Girl tilbake til biblioteket.

Kroppen min er helt gåen etter en uke med hard trening, fire økter i uken + gym er ikke så ille egentlig. Men når man har fått kondisen min i gave, er det ikke alltid like lett. I gymtimen i morrest hadde vi nemlig utholdenhets testen, altså å løpe tre ganger rundt Vannasen. Jeg er mer og mer sikker på at lungene mine ikke tar inn nok luft, og at alt blodet som skal til hodet, samler seg nede i bena, slik at det blir ekstra tungt å løpe. Det gikk altså ikke serlig bra, som du sikkert har skjønt, men jeg gjorde mitt beste, og det får være bra nok! I kveld skal jeg ta en velfortjent soffa kveld, før jeg i morgen tester ut Stavangers uteliv på nært hold.

Bare for å bevise hvor trøtt jeg er, har jeg nå klart å lese ti sider, fra feil kapittel, OG jeg greide nesten å slette hele dette innlegget. Red Bull where are you?

Kan ikke si jeg føler meg serlig mye smartere nå enn jeg var i morrest. Det kan ha noe å gjøre med at skoledagen kun inneholdt to fag, og det meste inneholdt repitisjon, men allikevel. Noen samtaler hadde jeg nok forventet mer av. Læreren min gav meg intrykket av at jeg hadde satt for store krav til meg selv, og at jeg måtte roe ned litt. Hva er galt med å ha høye forventninger til seg selv, er det plutselig ikke lov? Jeg er 18 år, jeg kan bestemme selv, og jeg føler jeg sitter med såppas mye kunnskap om hva jeg selv kan og vil, til å vite at jeg virkelig kan greie dette hvis jeg bare vil. Samtalen med rådgiveren hjalp litt mer, selv om hun heller ikke kunne si meg hvilket land som har de beste journaliststudiene. Mange mener jeg kan roe ned, men jeg har ikke så god tid som alle skal tro. Valgmulighetene øker fra dag til dag, i morrest var jeg sikker på at England var det eneste alternativet mitt, men nå har jeg igjen tatt opp drømmen om USA, og snust litt på Australia. Det virker slett ikke dumt, selv om jeg kunne brukt skolepengene til noe mer lønnsomt, som en leilighet, et hus, eller 25 par Manolo Blahniks og Balenciaga vesker i alle regnbuens farger.

Har nettop kommet hjem fra Volleyball trening, og det var herlig å få tankene vekk fra utdanning en liten stund. En ting har nok både jeg, Maren og Tara konkludert med i dag; verdensmestre i Volleyball er nok ikke akkurat det neste på programmet. Morsomt har vi det allikevel! Jeg tror jeg skal gjøre et forsøk på styrketrening til gymmen på fredag før jeg tar kvelden. Må lade opp til fagdag i politikk i morgen, hurra!

Mandagskveld igjen, og i kveld har jeg funnet meg en ny favoritt sang. Den har stått på repeat siden jeg kom jeg i ettermiddag og laget middag sammen med lillesøster. Sangen heter Rock & Roll, er sunget av Eric Hutchinson og den er herlig. Ellers started Grays Anatomy i kveld, og tar opp seer kampen mot Lipstick Jungle, etter litt om og med endte vi opp med å følge legene på sykehuset i kveld, selv om jeg er ganske sikker på at vi i Norge ligger langt bak USA i sesongene. Skal ikke si mer, men forvirret ble jeg iallefall. Rosenborg gikk av med seieren mot Lyn i dag, 4-1, det er deilig å være trønder i disse tider dere!

I dag ble også listene for russevalget publisert, og jeg stiller som festsjef. Jeg har litt å ta igjen, før jeg kommer meg tilbake til partyformen jeg hadde i 1 klasse, men et par helger til nå, så er jeg back in action. Valget går av stabelen på torsdag, og innen helgen er omme skal jeg ha bestillt russeklær, slik at jeg har litt ferre bekymringer i hverdagen. Har desverre vært dårlig med bildene i det siste, så dere får nøye dere med et fra bursdagen til Edda og Amanda!

Det er helg og hele familien har dratt på hyttetur. De har etterlatt meg hjemme med Bobby, noe jeg synes er ganske så greit. Jeg elsker å ha huset for meg selv, det er alltid så stille og rolig og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil. Akkurat nå sitter jeg å spiser lunch, klokken er halv to og Bobby sover som aldri før. Jeg har planene for formiddagen klare, jeg skal sette meg ned å se litt på utdanninger, ulike universiteter og høyskoler, slik at jeg har en nogenlunde klar idè på hva jeg jobber mot når jeg sitter å prakkes med nynorske verb og umulige matematiske formler.

Dagen i går var et stort surr, jeg var så trøtt og sliten etter en intens gymtime klokken kvart over åtte, at jeg aldri trodde jeg kom til å komme meg lengre enn til senga etter skolen. Kvelden kom, og plutselig var jeg våken igjen. Jeg og Ingvild bestemte oss for å lage tapas, og hvem hadde trodd at jeg greide å lage kjøttboller fra grunnen av? Senere ut på natta fikk jeg en trist beskjed fra USA. Spaz, hunden til Morgan, verdens herligste skapning hadde blitt veldig syk tidligere på uka, og de hadde ingen andre valg enn å avlive henne. Hun har det nok bedre, oppe i hundehimmelen.

Nå skal jeg rydde kjøkkenet, hoppe i dusjen og gå en lang tur med Bobby. Og forresten, hvis noen trenger litt god musikk å høre på, sjekk ut Chris Ayer på Myspace! Sangene hans er herlige

Brukte nettop den siste halvtimen på å skrive et totalt meningsløst innlegg om alt som foregår oppe i hodet mitt for tiden. Det har vært en hektisk uke, og bloggingen er blitt satt til siden. Jeg får se om jeg får blogg-lysten opp igjen til helgen, eller når uken her er over og jeg endelig kan slappe av (håper jeg).

Det er nemlig slitsomt å være tredjeklassing. Plutselig hoper alt seg opp, og man finner ut at man har så mye å gjøre på veldig lite tid. Hva skulle jeg gjort uten gode venner som jeg kan plage med alle tankene og bekymringene mine? Nå skal jeg hvertfall sove, i håp om å komme meg igjennom morgendagen helskinnet.

Jeg ligger på sofaen i kjent hangover stil, dårlig form, håret til alle kanter og favoritt kosegenseren på. Det er bare et lite problem, jeg har ikke intatt alkohol på over en uke. Har noen andre opplevd å være hangover uten å ha vært ute dagen før?
Den eneste logiske grunnen jeg kan finne til den dårlige formen, er at svineinfluensaen har inntatt kroppen, eller at jeg har blitt sympatisyk med Nina. Stakkars hun ligger på isolat på sykehuset i Bardufoss, det kan ikke være noe morsomt.

I går var en stor dag for meg. Jeg hadde nemlig min første dag på jobb. Min første jobb noen sinne, kan du tro det? Det gikk ganske så bra etter min egen mening, jeg fikk en  fin mørkeblå Ultra uniform og før kvelden var omme satt jeg alene i kassen og ekspederte folk helt på egen hånd.

Nå skal jeg se litt på Secret Life, før jeg må dra på handletur før kveldens bursdagsfest hos min kjære venninne Grete. Ha en fin lørdag alle sammen

Det er fredagsmorgen og klokken har enda ikke slått syv. Bobby har nesten bitt hodet av kosebamse nummer to og jeg er nesten ferdig til å dra på skolen. Det ser ut til at dette kan bli en veldig lang dag, min første hele dag på skolen, med gym i første økt og histore i siste time. Etter skolen skal jeg på opplæring på jobben og jeg tviler på at fredagskvelden min kommer til å inneholde noe mer enn en pose popcorn og et par episoder Gossip Girl. I går etter skolen hadde jeg og Ingvild nemlig Gossip Girl maraton, med GG Sesong 1 innleid fra biblioteket (!). Kan ikke få nok av den serien, Chuck Bass sier jeg bare, yummi.

that's the way I like it

Endelig begynner dagene å få faste rutiner, og det trengs etter en nesten tre måneder lang sommerferie. Nå står jeg opp klokken syv hver morgen, finner frem dagens antrekk før jeg løper rundt om kring i huset de neste 40 minuttene før jeg løper ut døra. Jeg har endelig lært meg å bruke espresso maskinen uten å søle til hele kjøkkenet og jeg har tatt opp joggingen igjen.

I dag på skolen oppdaget jeg noe jeg ikke har følt på veldig lenge, jeg satt nemlig i timen og gledet meg til å komme i gang med faget. De første dagene på skolen er alltid litt slappe, noe som er veldig greit. Godt skal det allikevel bli å starte opp med vanlig timeplan igjen. Enda mer orden på dagene, og mindre tid til å sløve forran tv'en å se på meningsløse programmer og repriser på The Hills. Tilbake til skolepraten, jeg har satt meg et mål for året og det ser ut til at jeg har funnet ut ca. hvilken retning jeg vil gå etter videregående. Dette betyr èn ting, knall hard jobbing fra begynnelse til slutt, slik at jeg i Juni 2010 står med et någenlunde ålreit vitnemål i hånda.

Når jeg satt å letet etter bilder jeg kunne putte på den nye headeren, kom jeg over masse bilder fra USA, og det slo meg plutselig at det nå er et år siden jeg satt i den beige sofaen i Longhill Drive, med min første Frappuchino fra Starbucks og gruet meg til å starte et nytt skoleår og et nytt liv. Det virker nesten som om det var i går, det er rart hvor fort tiden går. Plutselig er det jul, så kommer russetiden og etter en beinhard eksamenstid er det på tide å stå på egne bein igjen. Voksenlivet nermer seg med stormskritt, og jeg må si jeg er ganske så nervøs.

Den første dagen er alltid skummel, men jeg overlevde, og er nå over det verste. Jeg greide å overraske en god del folk når jeg kom på skolen, ettersom at jeg har vært meget hemmelighetsfull den siste måneden. Jeg går nå i tredje klasse på Hetland Videregåene, og det føles skikkelig rart. Jeg er tilbake blandt alle de gamle vennene mine, noe som er skikkelig herlig og på samme tid, havnet jeg i en klasse der jeg nesten ikke kjente noen. Hvis jeg skal sammenligne dagen i dag, men første skoledag på Apopka High School for et år siden, ville jeg nesten sagt at dagen i dag var verre. Det er nok vanskeligere å komme tilbake til kjente fjes, enn det er å starte med blanke ark. Det sier seg nesten selv.

Følelsene mine har gått i surr i hele dag; sommerfugler, nervøsitet, kvalme, trøtthet, glede og tristhet. Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan dette skal gå, jeg føler ikke jeg hører hjemme her i Stavanger enda, og det er ikke lett. Jeg har endelig kommet over "kultursjokket", og nå er det bare å finne seg til rette, selv om det er vanskelig. "Hvorfor er du ikke i Trondheim?", det spørsmålet fikk jeg høre mye i dag, og jeg har spurt meg om det samme en million ganger. Jeg prøver å overbevise meg selv om at dette er det beste for meg, men hvorfor føles det ikke helt sånn?

Forhåpentligvis gjør det seg med tv-kveld sammen med jentene og et par timer under dyna før jeg skal møte på skolen kvart over åtte i morgen tidlig. Jeg sier som de ville sagt i statene, pray for me.

Det er mandag morgen, og alt jeg tenker på er hvor utrolig bra jeg hadde det i helgen. Den siste helgen i Trondheim på en stund, ble også den beste på veldig lenge. Sånn går det når man har en gjeng partyglade venninner som bare vil ha det morsomt.

Vi fikk tatt litt del av fadderuka til NTNU, og selvfølgelig feiret både Amanda og Edda sine 18års dager. Torsdagen gikk med til å gå fra plass til plass, spise sushi på diverse steder i Trondheim sentrum før vi til slutt endte opp på Gossip.
New York-New York festen var kjempe koselig, masse fine jenter og gode drinker. Lørdagen var satt av til Åge Aleksandersen konsert og vi koste oss sammen med de 15 000 andre tilskuerne. En super konsert, uten tvil.

Nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, og jeg er sykt nervøs.  Om en time starter den første dagen på min nye skole, den tidene skolen i rekka. Rart hvordan jeg aldri blir vant til dette med første skoledag, like nervøs og usikker hver gang.

Billettene er bestillt og du aner ikke hvor mye jeg gleder meg. Det finnes nok bare et folkeslag her i landet som går rundt å gleder seg til å dra på Åge Aleksandersen konsert, og stolt trønder som jeg er, er jeg skikkelig gira før lørdagens konsert. Sist jeg var på Åge-konsert var på Selbu Festivalen i fjor sommer (et annet trønder fenomen), og det tok glatt av for å si det sånn. Små påvirket av latter-vann og kjempe glad for å være på festival, bedre blir det nesten ikke.

Jeg har nettop brukt 30 minutter på å studere kart fra 1881, og jeg vurderer sterkt å gå til anskaffelse av en gps. Jeg har nemlig en avtale i byen om en time, og jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å rekke det. Bussen min går om ti minutter, og på den tid skal jeg rekke å pusse tenner, finne et par sokker og løpe opp bakken til bussholdeplassen. Stressa.no

Jeg må også finne meg antrekk til fredages party, noe jeg ser på som litt problematisk ettersom at shoppingmuligetene i Stavanger ikke er helt 100% etter min mening. Nå må jeg løpe, wish me luck